Lurøya - Tonnes

På kvelden igår tikket det inn en melding fra Frode. Han og Heidi skulle opp til Tonnes idag, om jeg ikke hadde lyst til å stikke innom. Dette passet helt perfekt, forholdsvis kort økt etter maraton-økta dagen før er bra.

Dagen startet bra, jeg kunne sove videre etter at klokken ringte kl 6. Deretter ble det værre. Det regnet fra morgenen, men etter hvert ga det seg, og jeg måtte bryte opp. Solen stakk såvidt gjennom, så jeg tenkte at jeg skulle flytte teltet teltet fra skygge til sol for å tørke det, ca 2 meter. Tok tak i hovedbuen på Helsport Stolsylen og løftet det forsiktig bort. Da jeg satte det fra meg sto det litt rart. Den ene stanga på sekundærbuene hadde knekket. Dette er igrunnen ikke noen nyhet. Det er tredje stanga som ryker på dette teltet, i tillegg har det knekket noen skjøtehylser også. Dette var en av de tingene som jeg ordnet reserve av da jeg var hjemme til bryllup, så det var enkelt å bytte dette. Men, kjedelig med et telt som ikke tåler å bli rørt.Vil være skeptisk til å kjøpe telt med Yunan stenger.

Når jeg var ferdig pakket var det bare å sette igang og få på seg utstyret. Tørrdrakten har blitt den tingen jeg setter mest pris på. Man blir klam og fuktig i den, men føler at det kan storme og blåe så mye det vil, den overlever jeg i. Den har gummimansjetter rundt håndledd og hals for å holde den mest mulig tett. Da jeg tok den over hodet, kjente jeg at dette gikk fryktelig lett. Javisst, den var revnet.

Da jeg skulle ha ut kajakken, la jeg merke til at åra lå litt rart. Vanligvis pleier jeg å legge åra langsmed båten. Nå hadde den havnet under båten, og jeg hadde lastet alt ombord. Fort fikk jeg løftet kajakken unna, og åra ble nøye inspisert. Har riktignok reserve, men den er ikke like god. Heldigvis hadde det ikke skjedd noe. Hadde heller ikke skjedd noe med båten, noe gealcoat hadde gått av, men dette var det hele. Den eneste grunnen til at dette kunne skje, var at jeg ikke hadde dratt båten langt nok opp. Her på helgelandskysten er høyden mellom flo og fjære 2,5meter, og ikke like lett å se hele tiden hvor høyt flomerket er. I går gikk jeg iland da det var lavvann, slik at jeg måtte dra båteb ganske langt. Når jeg gjør dette, bruker jeg en pute å skli båten på. Elllers hadde dette nesten vært umulig, båten veier sikkert 100kg.

Krise, sjekker under båten, redningsputa er borte. Lett sjokkert kikking i alle retninger. Puta er borte. Dette er det værste som kunne skje. Redningsputa blir egentlig brukt på åra for å skape ekstra hjelp ved egenredning ved velt. Nå var mansjetten på tørrdrakten ødelagt, og puta borte. Det betyr at hvis jeg velter må jeg klare eskimorulle med fullastet kajakk. Ellers sliter jeg. Klarer egentlig rulle, noe annet med full kajakk i to meter bølger. Den puta må jeg bare prøve å finne. Igår blåste det sørfra, nå var det nordavind. Puta måtte løsne på flo sjø, altså ca 11om kvelden. Da var det fortsatt sønnavind. Jeg hadde heldigvis campet ytterst i en fjord, slik at den burde drevet innover. Da var det bare å saumfare stranden. Begynte på siden jeg hadde campet på, og padlet tett ved land. Tenkte at jeg ikke tok sjansen på å overse noe, så heller litt ekstra padling, enn å gå glipp av puta. Da jeg kom innerst i fjorden begynte jeg å bli frustrert, og prøvde å planlegge hva jeg gjør. Måtte få Pål til å sende sin, jeg måtte bare ha den. På vei ut fjorden, rett på andre siden av campen min, der skimtet jeg noe gult oppe blant stenene. Lå nok en halvmeter over flomerket, mellom noen stener. Hadde ikke hatt sjans til å se den hvis jeg ikke hadde vært så nøye med å lete etter den. Glimrende, kom i et utrolig bedre humør med en gang.

Da var det bare å komme seg til Tonnes for å møte Frode og Heidi. Var nordvind, men det var ikke lange stykket. Turen over dit gikk greit, utrolig flott terreng, med deler av Svartisen på ene siden, og Hestmona på andre. Det er spesielt når man får snø, spissse tinder og hav blandet sammen. Himmelen ble også blå, bedre kan det ikke bli.

Hadde en liten jobb når jeg kom frem også. Da var det flø, og nå skulle kajakken over flomerket. Lagt med et bilde jeg tok etterpå, håper dere ser hvor langt under havet er. Og kajakken er tung som bly, særlig etter en dag med padling.